Denne artikkelen består av to deler:

1. Slik fungerer orientering

2. Å dra på o-løp

Slik fungerer orientering

Hvordan lærer man seg orientere? Hvordan blir man en bedre o-løpere? Hva trenger man å vite om orienteringen? Det og mye mer skal du få svar på. 

Orienteringens 5 elementer:

• Forstå hvor du er på kart og hvor du skal
• Orientere kart
• Bestem veivalg
• Gjennomfør planen og kontroller at du er på riktig vei
• Finn posten

Orientering handler om å finne fram til bestemte steder (poster) i terrenget ved hjelp av et kart der postene er tegnet inn. Postene skal oppsøkes på kortes mulig tid og i en bestemt rekkefølge. Du velger selv vei mellom postene. Kondisjon, lure veivalg og rask og nøyaktig kartlesing er noe av det som må beherskes for å nå til topps. På postene stempler du med elektronisk brikke for å registrere at du har vært innom. Orientering har klasser for alle aldre og nivåer og det er derfor aldri for sent å begynne.

Konkurranseformer
Det finnes pr i dag seks konkurranseformer i orientering:

• sprint
• mellomdistanse
• langdistanse
• ultralangdistanse
• stafett
• natt

Sprint er den korteste og mest intensive. Mange poster, raske beslutt, små avstander. Enkel orientering som bli vanskelig pga. den høye farten. 15 min vinnertid.

Mellomdistanse: Mange poster, raske beslutt og teknisk krevende. Vinnertiden rundt 30min.

Langdistanse: Typisk lengre strekk mellom postene, der veivalget er avgjørende. For eliten opptil 90 min vinnertid og 17km.

Ultralangdistanse: Den lengste og tøffeste distansen der fysikk og veivalg er avgjørende. Vinnertiden på 2 til 3 timer.

Stafett: Med alt fra 2 til 25 løpere, ofte dame- og herreklasser, men det finns også miks-stafetter.

Natt: Ligner langdistansen med lange strekk, der veivalget er avgjørende. Vanskelig orientering, som gir en god følelse når man beherske det.

Det arrangeres årlig om lag 1.000 åpne konkurranser av til sammen 300 klubber over hele landet.

Løype

Her ser du en lett orienteringsløype med start (trekant), poster (ringer) og mål (2 ringer). Postene må man ta i ordning.

Kart

Orienteringskartet er en detaljert kart av virkeligheten og som inneholder spesielle symboler, farger og karttegn. På kartet er starten markert med en trekant. Noen ganger er det merket en kort løype fra startstedet til startpost. På kartet er postene er markert med røde ringer. Postene skal tas i riktig rekkefølge og du starter med nummer 1. På kartet er rekkefølgen vist som røde streker mellom postene. Mål er markert med en dobbelt ring.

Karttegn

Kartmålestokk

Vanligste kartmålestokk innom orientering er 1:15.000 og 1:10 000. Det betyr at 1 millimeter på kartet er 15 respektive 10 meter i virkeligheten. Om terrenget er detaljrik kan arrangøren tilby målestokk 1:7 500 for eldre så at de har lettere att lese kartet. 

Ved sprintkonkurranser er målestokken 1:5.000 eller 1:4 000. 

Kompass

Det finns to typer av kompasser og det er tommelkompass og linjalkompass. De fungerer på samme måte og det er mest en smakssak hvilken man velger. I dag anvender de fleste en tommelkompass som anses lite enklere og smidige.

Slik tar du ut kompassretning:

• Den røde delen av kompassnåla (nordpilen) peker alltid mot nord.
• Legg kompasset på kartet så at spissen kommer på din nåværende posisjon og la retningspilen peke mot de stedet som er ditt ”mål”.
• Snu kompass og kartet slik at retningspilen peker rakt framfor deg.
• Vrid deg nå – hele kroppen – til kartets og kompassets nord stemmer overens. Nå har du ditt ”mål” rakt framfor deg.

Postbeskrivelse

På kartet er det trykket en postbeskrivelse. Denne beskriver terrenget der postene ligger (stor stein, høyde etc.) og hvilket kodenummer den enkelte posten har. Når posten du finner i skogen har samme kodenummer som postbeskrivelsen på kartet, vet du at du har kommet til riktig post!

Postbeskrivelse er oftest trykt på kartet, men finns også løs for den som vil ha beskrivelsen på armen, i en spesiell beskrivelsesbeholdere.

Klasser og løyper

I norsk orientering har man fire vanskelighetsgrader på løypene. Nybegynnerløyper (N-løyper) er det letteste nivået, etter det kommer C-løyper, B-løyper og til slutt A-løyper som er de vanskeligste.

Hva kjennetegner en Nybegynnerløype (N-løype)?

• Mest mulig sammenhengende ledelinjer av typen vei, sti, bekk og gjerde mellom postene.
• Det skal være minst ett veivalg langs tydelig ledelinje fra post til post. Skifte av ledelinjer kan skje ved posten eller en til tre ganger mellom postene.
• Poster kan henge 5-10 meter bort fra ledelinjen, men da skal det være mulig å se posten fra ledelinjen!

Eksempel på N-løype:

Hva kjennetegner en C-løype?

• Løypa skal gå mest mulig langs ledelinjer av typen vei, sti, bekk, gjerder, myrkanter.
• Ledelinjene behøver ikke være sammenhengende, men de må være tydelige i terrenget.
• Løperne forventes å kunne forlate ledelinjen for å bli fanget opp av en ny inntil 300 meter borte.
• Det bør være veivalg på noen av strekkene/mellom noen av postene i løypa.
• Noen av postene kan henge 100-150 meter fra ledelinjen, men skal da ha en bred oppfangende front + oppfangende ledelinje bak og et godt siste holdepunkt.

Eksempel på C-løype:

Hva kjennetegner en B-løype?

• Løypa har kort finorientering mot sikker oppfangende detalj.
• Det skal finnes et godt og sikkert siste holdepunkt før posten.
• Det skal vare sikker oppfangende detalj 100-250 meter bak posten.
• Det bør finnes 2-3 veivalgs muligheter.

Eksempel på B-løype:

På de fleste o-løp finnes ulike løyper du kan løpe avhengig av alder, kjønn, nivå og hvor ”sprek” du er. Det er vanlig å begynne å løpe en ”N-løype”. Dette er klassen for nybegynnere. En ”C-løype” er litt vanskeligere. Etter dette kommer ”B-løype” og det vanskeligste nivået kalles ”A-løype”.

Valg av klasse:

”D” betyr ”damer”/jenter og ”H” betyr ”herrer”/gutter.

Brikke

For å løpe orienteringsløp må man ha en EKT-brikke. Det er denne som registrerer tiden man bruker mellom postene, og som et bevis på at man har vært på alle postene. I starten kan det være greit å låne en brikke av noen andre eller klubben, men hvis man kommer til å løpe flere o-løp, kan det lønne seg å ha en egen.

EKT-brikke kan kjøpes på idrettsbutikken.no

Ønsker du å øve mer? NOF har et flott opplegg på nettet, der du kan lære mer.

Å dra på o-løp

Når du føler deg klar for det, er det akkurat på tide å begynne å løpe o-løp! Som med mange andre ting, kan det være litt ”skummelt” og forvirrende de første gangene. Fortvil ikke, det tar ikke lang tid før du føler deg som en rutinert konkurranseløper! Her får du en liten guide som kan være til hjelp de første gangene.

Hvilke konkurranser?

De fleste løpene som blir arrangert i ”nærområdet” og eller som klubben prioriterer står oppført på kalenderen. På disse løpene er mange av klubbens medlemmer med. Du kan likevel melde deg på akkurat de løpene du selv ønsker å løpe. En fullstendig oversikt over hvilke o-løp som arrangeres finnes o-forbundet terminliste eventor.orientering.no. Her kan du begrense søket til f eks bare å dekke løp i Akershus- og Oslo orienteringskrets.

Påmelding til løp

Alle o-løp benytter seg av online påmelding i Eventor (eventor.orientering.no). Link for påmelding finnes i invitasjonen til det aktuelle løpet. Denne finner du ved enten å klikke deg videre fra Terminlisten eller ved å søke på løpets navn eller arrangørklubb. I invitasjonen får du i tillegg til påmeldingslink og påmeldingsfrist også vite hvor løpet går, når første start er, klasser, løypelengder, avstand til samlingsplass og start etc.

I Eventor trenger alle løpere en egen bruker. Registrer deg først som ny bruker før du påmelder deg.

Når du skal melde deg på et løp klikker du på “Online påmelding” i valgt arrangement. Du velger så klubb fra en meny, og blir deretter bedt om å skrive inn navn og brikkenummer, samt velge klasse. Dersom du ikke har egen løpsbrikke (EKT-brikke) så har klubben noen brikker å låne ut til nye løpere. Dette må være ordnet før du kan melde deg på løpet.

Dersom du har problemer med å melde deg på løpet tar kontakt med en trener.  

Etteranmelding: Dersom du har glemt å melde deg på til et løp innen påmeldingsfristen, kan du etteranmelde deg. Dette gjør du på samme måte som beskrevet ovenfor.

Klubben dekker startkontingenten til barn, ungdom, juniorer og delvis voksne til alle løp i Norge, unntatt ferieløp. Dersom du etteranmelder deg, må du selv betale etteranmeldingsgebyr. Startkontingent og evt. gebyrer for leie av brikker e.l. forskutteres av klubben din som sender deg et oppgjør i slutten av sesongen. Les mer om dekning av Startkontingent/Aktivavgift!

Hva skal du ha med på o-løp?

• Løpsdrakt. Det er mest praktisk å løpe i klubbens løpsdrakt, men annet egnet løpetøy kan også brukes. NB: lang bukse er påbudt (dvs lang bukse eller knebukse og lange strømper/o-legger. Det er altså ikke lov til å løpe i shorts!). Årsaken er at bena skal være tildekket for å unngå sårskader. Dette gjelder ikke under sprintkonkurranser i byområdet. Fet O-lag har et sett med løpstøy som kan bestilles.
• O-sko eller andre løpesko. O-sko er det beste å løpe med i skogen, men så lenge du løper nybegynnerløyper, er joggesko vanligvis godt egnet.
• Kompass
• EKT-brikke om du har. Klubben har egne sett til salgs med brikke og kompass.
• ”Våtklut”. Det er sjelden mulighet for å dusje etter et løp. Ta derfor med en våt klut eller lignende slik at du får vasket deg litt etter løpet.
• Varme klær til å ha på etter løpet. Gjerne votter og lue selv på sommeren!
• Regntøy og gummistøvler hvis værforholdene tilsier det.
• Mat og drikke. På løp er det stort sett mulig å kjøpe pølser, vafler, kaker og lignende, samt varmt og kaldt drikke.
• Klappstol eller noe annet å sitte på.

Avreise

Til de fleste løp er du avhengig av å reise med bil. Avtal gjerne med noen andre i klubben om når og hvor du skal kjøre.

Hvordan finne fram til løpet?

I innbydelsen for løpet vil det stå hvor samlingsplass for løpet er, samt hvor det vil være skiltet fra. Herfra vil det være merket til parkering med oransje/hvite o-poster eller skilt.

Parkering og samlingsplass

Parkering er ofte på en åker eller eng. Noen ganger må du betale for parkeringen (ca. 20-50 kr). Fra parkeringsplassen er veien til samlingsplass markert med bånd. Ofte kan det være et stykke å gå. Når du kommer til samlingsplass, ser du etter andre fra klubben og setter deg sammen med dem. Ved regnvær setter klubben opp et telt slik at vi slipper å bli våte. Samlingsplass er det stedet der selve arrangementet foregår. Veien til start, toaletter og evt. dusj er markert fra samlingsplass. På samlingsplass er det muligheter for å kjøpe mat og drikke. Noen ganger, på litt større løp, er det salg av orienteringsutstyr som kompass, o-sko og løpstøy.

Lagspose, nybegynnerkart og PM

De klubbmedlemmene som kommer først til løpet, henter klubbens “lagspose” i informasjonen. I lagsposen ligger det startnummer hvis det skal brukes. I tillegg er det vanligvis gule “backup-lapper” til alle som skal løpe (noen ganger deles disse ut på start). En backup-lapp festes til EKT-brikken (med den gule siden ut) og er til hjelp dersom brikken slutter å virke under løpet (lappen blir gjennomhullet av “pinner” i stemplingsboksene på postene). Lagsposen inneholder også et PM (latin, forkortelse for “pro memoria” som betyr “noe å huske på”). I PM-et står det viktig informasjon om løpet og for eksempel hvor langt det er til start. PM vil du de siste dagene før løpet også finne på nettet samme sted som du fant løpets invitasjon. Er du under 13 år (t.o.m. 12 års klassen) eller løper i en nybegynnerklasse (“N”), får du kartet ditt i lagsposen på samlingsplass. Har du bestilt leiebrikke, får du den også. Husk å ta med kart og brikke til start.

Startlister

Noen dager før løpet blir startlister for løpet lagt ut samme sted som invitasjonen til løpet. Starttidene finnes også oppslått på samlingsplass, i tillegg vil en liste med starttider for klubbens løpere vanligvis ligge i lagsposen.

Til start

Av og til er det ulikt startsted for ulike klasser. Sørg for at du følger merkebåndene som fører til din start. Noen ganger kan det også være langt å gå til start. Vær ute i god tid! Det er vanlig å beregne at man skal være på samlingsplass 45-60 minutter før man starter. Alle må huske å ta med kompass og EKT-brikke til start. De som har fått kartet i lagsposen må også huske dette.

Starten

Ved start er det en tavle som viser klokkeslett. Når din starttid kommer opp, går du frem til “båsen” som er merket med den klassen du skal løpe. Da er det vanligvis tre minutter til du skal starte. Når det har gått ett minutt kan du gå inn i neste bås. Brikkenummer kontrolleres. De som ikke har fått kartet i lagsposen på samlingsplass, får kartet i startøyeblikket. Det er alltid arrangører på start som kan hjelpe deg! Løpere i klasse N-Åpen har såkalt fri starttid og kan starte når de selv ønsker. På starten henvender de seg i båsen der det står N-åpen og kan starte så snart navn og brikkenummer er sjekket.

Kartet og postbeskrivelse

På kartet er hele løypen tegnet inn. Starten er markert med en trekant på kartet. Noen ganger er det merket en kort løype fra startstedet til startpost. På kartet er postene markert med røde ringer. Postene skal tas i riktig rekkefølge og du starter med nummer 1. På kartet er rekkefølgen vist som røde streker mellom postene. Mål er markert med en dobbelt ring.

På kartet er det trykket en postbeskrivelse, men den finns også løs ved starten for den som vil ha beskrivelsen på armen. Denne beskriver terrengdetaljen posten ligger ved (stor stein, høydepunkt etc.) og hvilket kodenummer den enkelte posten har. Når posten du finner i skogen har samme kodenummer som postbeskrivelsen på kartet, vet du at du har kommet til riktig post!

Postene

På hver post finnes en oransje og hvit postskjerm. Her er også en stemplingsbukk hvor du skal ”stemple” med EKT-brikken. Kontroller at det er riktig nummer på posten!

Mål

Det siste stykket fra siste post til mål er vanligvis merket løype (markert med bånd i terrenget). Også i mål må du huske å stemple med EKT-brikken. Selv om du ikke har vært på alle postene må du stemple i mål slik at arrangørene vet at du har kommet inn fra skogen.

Etter du har kommet i mål

Etter målgang skal du lese ut brikken, slik at tiden din blir registrert. Utlesestasjonen finns ofte rett ved mål eller på vei til drikke. Du vil få en strekktidslapp, som kan benyttes til å sammenligne strekktidene dine med andre i samme løype.

Det blir fort kaldt når du slutter å løpe. Skift derfor til tørt tøy så raskt som mulig. Er det dusj på samlingsplass går det an å bruke denne. Hvis ikke kan du vaske deg med en våt klut som du tar med hjemmefra (“våtklutmetoden”). Resultatlister fra løpet henges vanligvis opp fortløpende på samlingsplass (uten rangering t.o.m. 10 år og i N-Åpen). Etter løpet legges resultatene ut på internett (samme sted som du fant innbydelsen til løpet). I tillegg til å se sluttider kan du da også sammenligne strekktidene (tiden mellom to poster) dine med konkurrentenes. Kan være ganske spennende å studere tidene på hvert strekk og se hvor store bommene faktisk var!

Premieutdeling

Når alle i din klasse har kommet i mål, er det premieutdeling til de som har løpt raskest. I N-åpen og D/H10 kan du som regel hente premien med en gang du har kommet i mål. I de yngste klassene (t.o.m. 12 år) får alle en premie. Noen ganger kan en også i disse klassene hente premiene med en gang. I klassene 13 til 16 år får vanligvis en tredjedel av de startende premie. Det er bare få ganger at voksne får premie.